«Folk må ha et sted å rekreere» sa bestefar.  

 

Tilbake i 1926 kjøpte Ole P. Skott Vauldalen gård. Ole og kona Gjertrud fikk fem barn, Ingeborg, Per, Olav, Bjarne og Sofie. Per overtok Vauldalen Gård, og Olav var daglig leder for butikken som etter hvert utviklet seg fra å være en liten kiosk til stor dagligvare butikk, møbel og byggevareforretning. I 1964 startet han opp Vauldalen Turiststasjon sammen med besta Sollaug. Det var på den tiden Trøndelags største reiselivssatsing. Dessverre døde bestefar Olav så tidlig som i 1983, så tante Berit og mamma, Jorid, tok over driften allerede i 1981. Bestefar var visjonær og tok på 60- tallet avgjørelsen om at folk måtte ha et sted å komme for å rekreere, derfor har vi ingen TV på rommet. I dag heller ingen WIFI. Både TV og WIFI får du i fellesområdene så kan du nyte litt kaffe og hjemmebakt kaffebrød samtidig som du får et avbrekk fra stillheten.

Bestefar sa også at vi måtte huske at når gjestene kom hit til Vauldalen, var de ikke bare et nummer i rekken, men våre gjester. Og han tok imot Jon Oskar fra Midtådalen på akkurat samme måte som en direktør fra Trondheim, det skulle ikke være noen forskjell. Noe min mor har holdt fast på til den dag i dag.

Hun var bare 21 år når hun sammen med sin eldste søster tok over driften i 1981. I forbindelse med 25 årsjubileet i 1991 endret de navnet til Vauldalen Fjellhotell.  I 1995 tok Jorid over drifta sammen med Ole Peder, og barna Oda Mari og Ann- Sofi. Besta var stadig med, på både guiding, romvask, koppvask og servering. Helt til hun var 93 år guidet hun busser til Sverige.

I dag er det nok et generasjonsskifte her på grensa, og vi kaller oss nå for Vauldalen. Generasjoner kommer og går, men Vauldalens verdier består. Som gjest hos oss er du ikke et nummer i rekken, men vår gjest.

Velkommen til fjells!